12.Mai 2025, Atle:

Ja, våren har kommet og det er mye som skjer. Gresset gror og sommeren er på gløtt med god temperatur allerede. FREKI gjenopplever fluer og fugler og synes det er stor stas med å gå på jordet og ligge i gresset, helt alene for seg selv. GERI pønsker på løpetid og gutta følger med. BOONE har vært så heldig og komme til fôrvert, men han bor ikke å langt unna. Det er litt mer stille med han borte, og alle ser ut som de hr roet seg litt ned. FENRIS har vært med på noen treninger mot gruppe C. Ellers så trener vi endel lydighet og spor nå som snøen er borte. Herlig med godt vær😊☀️🌤️

12. Mai 2025, Janicke:

Idag var det Freki sin tur til å bli med til Gran og trene litt. Det satte han pris på for det kom mye lyd da jeg parkerte. Hylekoret og skrik🤣

Jeg tok han ut av bilen og lot han snuse litt og tisse litt. Jeg opplever at han blir litt stressa for det er vanskelig å få kontakt og han vil ikke ha godbiter. Men jeg tenkte at dette skal vi naile, så jeg brukte istede masse ros og lagde party når han var god. Han hører på alt jeg sier, men det er litt fluer i huet i begynnelsen der. 🙈

Jeg var freidig nok til å gå gjennom senteret med han to ganger. Han går pent ved siden av meg og titter seg litt rundt. Han er rolig og fin, oppfører seg eksemplarisk. Vi øvde også litt på kontakt, det synes han er litt vanskelig når vi er ute. Men han får det til, må bare gi han litt tid. Sitt og dekk fikk vi også med i økten. Så lekte vi litt på lekeplassen til barna og det synes han var stas. Han løsnet litt da. 🥰

Da vi kom hjem fant jeg frem selene til alle barna og så gikk vi oss en god runde på 2 timer ca. Opp til grisene, så til høyre ovenfor eika og runden videre så vi kom på baksiden av Gwien. På vei ned fra Gwien var det en sliten gjeng som ville hjem. Alle tasset ved siden av eller bak 🤣 Nå ligger det fornøyde hunder strødd på hele gården ❤️❤️❤️

7. April 2025, Atle:

🐾 Når kommentarfeltet dømmer: Et forsvar for nytenkning i hundeavl

Når man vurderer å kjøpe schäferhund, er det forståelig at man vil gjøre grundig research. Og i en tid der Facebook-grupper er det nye ekspertrådet, havner oppdrettere ofte i offentlig gapestokk – noen ganger med god grunn, andre ganger kanskje for raskt.

Denne uka ble Klæstaddalen Schäferhund diskutert i gruppa Schæfer Norge. Det hele startet med et helt legitimt spørsmål: “Er det noen som har erfaring med denne oppdretteren?” Det som fulgte var et kommentarfelt på over 100 svar – og store deler av det bar preg av hard kritikk, antakelser og advarsler.

Men hvor rettferdig er dette? Og stemmer egentlig påstandene?

---

📍 Hva sier Klæstaddalen selv?

Ser man på nettsiden, fremstår Klæstaddalen som en oppdretter med klare tanker om retning og helse:

• De fokuserer på schäferhunder med gammeldags eksteriør, rett rygg og kraftig beinbygning – i kontrast til den moderne schäferens mer vinklete silhuett.
• Det legges stor vekt på genetisk variasjon, blant annet gjennom samarbeid med utenlandske oppdrettere, noe som kan styrke rasens helse på sikt i Norge.
• Finnes ikke de genetiske egenskapene vi ønsker å forbedre i populasjonen til Schæferhunden i Norge, er det ikke mulig å forbedre den. Ganske enkelt.
• Hundene deres er registrert i både NKK og AKC, og de følger NKKs etiske retningslinjer for avl og oppdrett.
• Det gjennomføres DNA-testing for genetiske sykdommer, og alle hundene er røntget for HD og AD.
• Oppdretteren legger også stor vekt på temperament og treningsegenskaper, og beskriver sine hunder som rolige, balanserte og egnet for familieliv.

Alt dette er tilgjengelig og åpent dokumentert på nettsiden.

---

💬 Kommentarfeltet: en dom uten rettssak?

Det som derimot skjer i kommentarfeltet er noe annet. Her ropes det “styr unna” og “useriøst” basert på:

• Klausuler om at avlsretten ikke følger automatisk med hunden
• At oppdretteren ønsker at røntgen skal skje på én bestemt klinikk
• At noen av avlshundene har AD 0,1
• Og at prisen øker hvis man ønsker å bruke hunden i avl

Selvfølgelig skal man kunne diskutere alt dette. Men mye av kritikken fremstår som ryggmargsrefleks – basert mer på uvanlighet enn på faktisk useriøsitet.

---

🔍 Nytt betyr ikke farlig

La oss se på noen av ankepunktene:

• Avlsrett og klausuler: Det er ikke uvanlig at oppdrettere ønsker å kontrollere hvem som viderefører deres linjer. Dette handler ikke nødvendigvis om penger, men om genetisk kvalitet og ansvar. Å ta ekstra betalt for avlsrett kan være en måte å sikre at kun de mest egnede individene brukes videre.
• Røntgen hos én klinikk: Å be kjøper bruke en spesifikk røntgenklinikk er uvanlig, ja. Men Klæstaddalen forklarer dette med kvalitetssikring – at de ønsker lik vurdering fra en erfaren veterinær med spisskompetanse. Er det rigid? Kanskje. Men det kan også tolkes som grundighet.
• AD-status: AD 0,1 er faktisk godkjent av NKK. Noen mener man aldri bør avle på noe annet enn AD 0,0 – men realiteten er at dette er et vurderingsspørsmål der man må se på helhet, slektslinje og individets funksjonalitet. Noen kommentatorer mener at enhver oppdretter som bruker hund med AD1 (albueleddsdysplasi) bør diskvalifiseres. Men arvelighet og klinisk betydning er ikke alltid svart-hvitt. Et individ kan ha AD1 uten symptomer – og genetisk verdi vurderes ofte i en helhet. At én bror eller søster har AD2 betyr ikke at hele kullet er “sykt”. Det er data og avlsplanlegging som avgjør, ikke enkeltmålinger alene. Et sentralt punkt i kritikken mot Klæstaddalen Schäferhund handler om at enkelte av hundene deres har AD 0,1 – altså mild grad albueleddsartrose. Mange hevder at dette er uetisk og “ikke godkjent i raseklubben”. Men her er det viktig å være presis. Ifølge Norsk Schäferhund Klubs egne avlsstatutter er følgende krav satt for AD (også kalt AA i statuttene): “Avlsdyr skal ha kjent AD-status, og være fri for AD 2. Det vil si at AD 0 og AD 1 er godkjent.”

Dette betyr at AD 0,1 er fullt innenfor raseklubbens regler – det er altså ikke brudd på verken NKKs eller NSchKs krav. Likevel gjentas påstanden om at slike hunder ikke er «godkjente» gjennom hele kommentarfeltet. Det er misvisende. Det kan diskuteres hvor strengt man bør være med slike ting, men det er viktig å skille mellom meninger og regler. Og i dette tilfellet er Klæstaddalens praksis godt innenfor rammene.

• Størrelse: Det er et mål å få avkom innenfor størrelsen for rase-standarden. Man må riktignok starte et sted for å oppnå noe positivt.

---

📏 En ny type schæfer?

Et annet stridspunkt er typen hund Klæstaddalen avler på: store, kraftige, roligere hunder med amerikansk bakgrunn. Dette skiller seg fra den klassiske tysk/europeiske arbeidsschæferen som dominerer i klubber og konkurranser.

Men er det et problem i seg selv?

Noen hundekjøpere ønsker familievennlige hunder med lavere drift, sterk helse og robust bygning. Hvis Klæstaddalen tilbyr det – med åpenhet og helsekrav – så er det faktisk helt legitimt. Det er ikke feil å avle annerledes, så lenge man avler ansvarlig.

---

🧠 Konklusjon: Litt mer fakta, litt mindre fakkeltog

Å være kritisk til oppdrettere er bra. Men å gå rett til masseslakt uten innsikt er ikke det.

Klæstaddalen Schäferhund er ny, og ikke alt de gjør er “slik det alltid har vært”. Det gjør dem ikke automatisk useriøse. Nettsiden er grundig, informasjonen er tilgjengelig, og de følger gjeldende krav fra NKK. Er det uvanlige valg? Kanskje. Er det nødvendigvis feil? Nei.

Mens det er sunt med kritisk diskusjon i hundemiljøet, er det viktig å basere meningene på fakta og forståelse for kennelens intensjoner. Klæstaddalen Schæferhund har en gjennomtenkt tilnærming til avl, med fokus på helse, genetisk mangfold og etisk ansvar. Potensielle valpekjøpere bør sette seg godt inn i kennelens praksis og vurdere om deres verdier samsvarer med egne forventninger. La oss være kritiske – men også rettferdige. La oss stille spørsmål – men også lytte til svarene. Det skylder vi både rasen og fellesskapet.

26.Oktober 2024, Atle:

Hi, long time since the last post. A lot has happened and it’s super busy, and it’s going to be even more busy as we push forward. FREKI is gonna join me for obedience class at the local dog klub. Fenris is going with me for a Figurant course, and I’m happy to get more separate time with him. He’s such a brave and fearless boy. Geri and I are picking up some more obedience training at home and the local klub, while Boone is expected to take a test for becoming a therapy dog for elderly people and schools. FREKI will also might end towards that category.
Grid, Grid beautiful Grid is becoming a pack member❤️ putting everything and everyone to test, she’s more comfortable and taken well into the group with interest love and parenting. She is just amazing. Obedience is going to be her focus going forward.

26. Oktober 2024, Janicke:

Her kommer en oppdatering fra oss:

På onsdag var det er så fint vær at vi bare måtte ut å gå litt. Jeg tok med meg Grid, Dis Freki og Fenris. Jeg fant en sele I skapet her hjemme som passet til Grid, så hun fikk låne den. Hun trekker jo litt i båndet, så jeg tenkte at det ville være bedre for henne. Hun skjønte ikke helt greia i begynnelsen og gikk faktisk bare ved siden av meg. Vi gikk opp til Gwien og litt forbi ned bakken. På jordet på høyre side i bakken møtte vi på Skogens Konge. Jeg tror ikke barna registrerte kongen, for de sto stille og rolig da jeg knipset bilder av den. På vei tilbake begynte vi å få en fin flyt. Grid så hva de store gutta gjorde og kopierte dem. Det var en superflott gjeng som gjorde akkurat de de skulle: gå foran 💪

På torsdag tok jeg med meg Geri og Bubbe ut på tur. Planen var å gå til Skutlandet, men da jeg kom til myrlandvegen, så det veldig idyllisk ut. Jeg sjekket kartet og det viste at det skulle være en runde man kunne gå derfra, for så å ende opp ved kirka. Det fikk jeg ikke helt til 🙈🤷🏼‍♀️ Vi endte opp ved kirka, men det måtte krattes litt. Vi fant en gjengrodd sti helt nede ved Randsfjorden. Et superfint område, men ingen vei. Vi koste oss ute i sola og turen var veldig fin, og så kanskje vi finner veien neste gang.

På fredag var det selvfølgelig tid for litt gnæg. Tross alt fredag. De store barna fikk kose seg i bingene sine med hver sitt bein, men Grid og Dis lå i hundesengene ved utepeisen og koste seg der. Da alle hadde koste seg ferdig fikk alle komme bort til hytta og kose seg ved utepeisen sammen med oss.

Utover kos i hytta og turer har barna fått være litt i utegårdene. Været har vært bra, så et par timer I utegårdene virker det som de har satt pris på.

Grid har vært flink jente og ikke gnagd på noe annet enn gnægen sin. Øre- installasjonen falt av på torsdag, men de ble teipet opp igjen idag. Alle har spist maten sin, og Bubbe er litt blidere enn han var sist. Freki hører etter 98% av gangene og har vært flink gutt. Tante er fornøyd 🥰

22. August 2024, Atle:

Galematias, let the madness begin😂🤷🏼‍♂️. Tilbake til hårreisende løpetid med GERI, herlighet hu er jo verdens søteste Schæfertispe🩸🩸🩸❣️Og det har gutta finni ut, mer denne gangen enn sist. Veit ikke helt hva som er forandret siden sist løpetid, som forøvrig bare var 3 måneder siden. Enten så dufter hun bedre, mye bedre, eller så har «små-gutta» blitt sitt ansvar mer bevisst ?! Joda, de er eldre nå alle sammen, Fenris blir snart 3, Freki 2 år pluss 5mnd ish, og Boone over 3 år. Fenris skal jo ha seg med Boone til og med, og katta🤷🏼‍♂️
Altså, er’e muulig. Boone skal jo til og med ha med meg bak hjørnet🤺🥷🏻 Jeg må skifte klær når jeg er med hannhunder, og ta på meg «tispe-klær» etterpå😅🤷🏼‍♂️😂😂

Idag tok jeg med ned Geri, som er på dag 17, fremdeles stiller seg opp for gutta men tar mindre notis av dem, ned til skutlandet. Der badet vi og vasket absolutt alt. Etter at hun ble blåst tørr med nyinnkjøpt blåser, så fikk hun lov å komme inn i hus. Jeg regner henne som ferdig med det meste av blod og utflod nå, og det meste av lukten er fjernet. Hun skal selvfølgelig være separert fra gutta boys i totalt 30 dager, så et par uker igjen.❤️

Han kaver seg litt opp da vi møtte hunder, men jeg ga han litt bånd for å se hva slags valg han tar. Han unngår, går en fin runde rundt, men piper litt og retter seg opp i ryggen 🙈 Flink liten mann ❤️

Så gikk Leif og jeg ned til vannet med Fenris og Bubbe. Bubbe er veldig på og gir litt uttrykk for at han har lyst til å sette Fenris litt på plass. Vi holdt litt avstand til hverandre, men han hører etter når jeg korrigerer han. Begge badet litt, mest Fenris, før vi gikk hjem.

Bubbe har som sagt vært ganske stresset disse dagene. Han spiste ikke i går kveld, og heller ikke frokost idag. Men han lar seg fint kontrollerer når vi går runder på gården. Han har ikke løpt fra meg, men når han prøver hører han hvis jeg kremter litt.

Fenris er også nokså kokko idag. Han får jeg ikke kontakt med hvis han er løs og Geri står i bingen sin. Det gikk fint igår. Not so much idag… Han lukker ørene og løper fra meg 🥳

Freki viser liten interesse for Geri. Jeg oppfatter han stort sett som han pleier å være. Det er kanskje der Ferdinand kommer inn? 😅 Han går fint sammen med Fenris, men jeg har han i bånd, og har ikke turt å sette de sammen I luftegården. Vi har derfor rullert litt på å være her i hytta, i utegårdene og i bingene.

Geri er bare søt og grei. Hun var ute med oss igår og lekte litt med en pinne Dis fant etter uværet på torsdag. Hun har også vært nokså lett å kontrollere. Hun har ikke fått lov til å løpe bort til Bubbe når jeg slipper henne ut. Og hun hører på det. Det kan virke som de verste dagene begynte i går kveld med tanke på matlysten til Boone.

Utover det har dagene vært kjempefine. Litt anderledes pga løpetiden til Geri, men jeg synes det har gått bra 🥰

På vei opp til gården traff vi på en dame som kom med en svart mastiff av noe slag. Barna brøy seg ikke. Selv ikke Fenris. Vi gikk forbi hester på jordet uten at det fanget noe som helst interesse hos barna. Men så kom vi opp til Gwien, forbi det lille jordet med alle oksekalvene. Fenris gikk rett inn i gjetermodus. Han ser ikke på kalvene, gjør ingen utfall, men kroppen han krøker seg sammen klar for å jobbe. Veldig spennende å se på. Jeg oppfattet det ikke som jaktmodus, for han viste ingen interesse for dyra i så måte. Men det skjedde noe med kroppen hans, som han kanskje ikke helt forsto selv 😁 Vi gikk litt forbi gården og fant en gjørmepytt som alle fikk avkjøle seg i. På vei hjem igjen traff vi en stooor hest som var ute og gikk. Rytter spurte om hun skulle gå tilbake inn der hun kom fra sånn at vi kunne gå forbi. Men jeg takket nei, og sa hun bare kunne passere oss når vi sto stille. Det gikk som en drøm
Det kunne liksom ikke gått bedre. Barna bare sto og så på at hesten passerte oss, for så å gå videre når jeg sa: Vi går. I love it. Når vi kom ned til hovedveien fikk Barna avkjøle seg i elva og vaske av gjørma for så å gå hjem. Superfin tur var det.

Så var det Freki og Geri sin tur. Jeg valgte å ikke gå så langt pga Freki, så vi gikk ned til vannet og badet litt. På vei ned møtte vi en mann med en løs hund, og det var ikke populært hos Freki og Geri. Geri bykset fremover bjeffer til tispa, mens Freki gjerne ville gjøre det samme, men jeg fikk holdt han igjen. Jeg hadde ikke forventet den reaksjonen av Geri, så hun hadde jo litt bånd å gå på. Jeg skvatt skikkelig av reaksjonen hennes, og sa hard nei til henne. Da ble hun nok litt paff, men hun roet seg og det gikk veldig fint.
Nede ved vannet er de litt sparsommelig med entusiasmen. De går uti, men går fort opp igjen. Det er nok ikke det morsomste de vet, men Geri så ut til å kose seg etterhvert. Begge tok et par svømmetak og plasker litt rundt før vi gikk hjem igjen. På vei opp bakken, valgte Geri å trekke litt. Det var gøy å se. Hun som egentlig bare går ved siden, fant glede i å trekke litt sammen med bror. ❤️

Bubbe har, som jeg nevnte, vært i overkant sur disse dagene. Og det skjønner jeg jo med tanke på at Geri har fått løpetid. Jeg oppfatter han som ganske stressa nå. Han liker ikke være fra henne, alene, og ihvertfall ikke når hun lukter så godt. Han har fått være litt inne alene med oss idag, og da roet han seg etterhvert. De andre gutta virker interesserte, men ikke på samme nivå som Boone. Så disse blødningsdagene har vi bytta på å ha Geri og gutta sammen med oss. Geri finner seg godt til rette i hytta nå, og er ikke så urolig som hun var før.
Vi har også børstet litt, og nå var det Geri og Boone som fikk av mest. Vi hadde det litt morro med dem her, for alle satt seg på gresset ved siden av meg og ventet på å bli børstet litt. Har blitt en poppis greie det der 🥰 Det har ikke vært noen episoder meg Fenris og Freki 💪

Fôret kom idag og er lagt i fryserene. Trivelig fyr som kom med dem. Han sa at til en annen gang trengte det ikke være noen her og ta imot, han kunne legge de i frysen for oss 👌

Alt i alt superkoselige dager med barna ❤️

8. August 2024:

Kom hjem fra Australia denne gangen. Joda, du leste riktig. Et helt annet kontinent fløy vi til, fra Oslo🤷🏼‍♂️. Kom jo til og med i avisa nå (eller på nettet). Vanvittig moro, og fikk selvfølgelig stappet i meg en «aussie» flame grilled burger fra HUNGRY JACK😅🫶. Så ingen kenguruer. Men en absolutt nydelig soloppgang på vei inn mot landing fra Indonesia. Og deretter solnedgang seinere samme dag.

På turen hjem via Bangkok, der jeg forøvrig hedde det super hyggelig med crewet, så gikk ruten hjem gjennom fjellområder jeg har vært å flydd rundt omkring i tidligere i en helt annen kapasitet. Mange minner strømmer på når man seiler over det enorme landskapet over Hindukush. Så måtte jeg selvfølgelig bytte profilbilde på FB til General og tidligere President (34de) i USA; Dwight D. Eisenhower. Litt morsomt, siden mange visstnok mener jeg ligner. Fantastisk tur med trivelige folk. Deilig å komme hjem og være med gjengen❤️

Igår ble alle hundene børstet litt, men det var nok Geri som hadde det største behovet for det kom mye hår ut av den hunden. Vi lurte litt på om hun kom til å bli naken 😅

Idag har vi vært og badet. Først Fenris, Geri og Dis. Jeg tok med et ekstra bånd sånn at Fenris får mulighet til å svømme litt. Han ble så glad når han skjønte at vi skulle bade litt. Og da vi kom ned er han mer i vann enn på land. Geri var litt forsiktig i begynnelsen, gikk utti og drakk litt. Men det tok ikke lang tid før hun blir varm i trøya, og hopper og plasker rundt.

Så var det Boone og Freki sin tur. Da Boone skjønte at vi skulle ut og gå ble han såå glad, og det tok en stund før han roet seg. Han gledet seg skikkelig til å få rørt på seg litt. Disse gutta er jo en drøm å gå med, så det er stas å se så mye glede. På vei til Grymyr møtte vi en mann med en Border Collie, og det var ikke noe problem. Litt høye ører på Freki og noen pip, men utover det var han superflink. Nede ved vannet er Boone som han alltid er, loyal og dilter. Han fulgte etter meg ut i vannet og synes det var skikkelig ålreit. Freki ble med han også, men han er ikke like ivrig. Vi vasset litt og avkjølte oss før vi gikk hjem igjen.

Litt lite innholdsrike dager, men vi prøvde å ta det igjen igår og idag. Stemningen har stort sett vært god. Freki har glemt seg et par ganger, men endelig hører han når jeg sier nei.🙏 Litt sånn halleluja følelse 👌

De er forøvrig litt mer intr I Geri nå. Jeg har sjekket og ser ikke noe blod, men det er kanskje rett rundt hjørnet ❤️