12.Mai 2025:

Ja, våren har kommet og det er mye som skjer. Gresset gror og sommeren er på gløtt med god temperatur allerede. FREKI gjenopplever fluer og fugler og synes det er stor stas med å gå på jordet og ligge i gresset, helt alene for seg selv. GERI pønsker på løpetid og gutta følger med. BOONE har vært så heldig og komme til fôrvert, men han bor ikke å langt unna. Det er litt mer stille med han borte, og alle ser ut som de hr roet seg litt ned. FENRIS har vært med på noen treninger mot gruppe C. Ellers så trener vi endel lydighet og spor nå som snøen er borte. Herlig med godt vær😊☀️🌤️

7. April 2025, Atle:

🐾 Når kommentarfeltet dømmer: Et forsvar for nytenkning i hundeavl

Når man vurderer å kjøpe schäferhund, er det forståelig at man vil gjøre grundig research. Og i en tid der Facebook-grupper er det nye ekspertrådet, havner oppdrettere ofte i offentlig gapestokk – noen ganger med god grunn, andre ganger kanskje for raskt.

Denne uka ble Klæstaddalen Schäferhund diskutert i gruppa Schæfer Norge. Det hele startet med et helt legitimt spørsmål: “Er det noen som har erfaring med denne oppdretteren?” Det som fulgte var et kommentarfelt på over 100 svar – og store deler av det bar preg av hard kritikk, antakelser og advarsler.

Men hvor rettferdig er dette? Og stemmer egentlig påstandene?

---

📍 Hva sier Klæstaddalen selv?

Ser man på nettsiden, fremstår Klæstaddalen som en oppdretter med klare tanker om retning og helse:

• De fokuserer på schäferhunder med gammeldags eksteriør, rett rygg og kraftig beinbygning – i kontrast til den moderne schäferens mer vinklete silhuett.
• Det legges stor vekt på genetisk variasjon, blant annet gjennom samarbeid med utenlandske oppdrettere, noe som kan styrke rasens helse på sikt i Norge.
• Finnes ikke de genetiske egenskapene vi ønsker å forbedre i populasjonen til Schæferhunden i Norge, er det ikke mulig å forbedre den. Ganske enkelt.
• Hundene deres er registrert i både NKK og AKC, og de følger NKKs etiske retningslinjer for avl og oppdrett.
• Det gjennomføres DNA-testing for genetiske sykdommer, og alle hundene er røntget for HD og AD.
• Oppdretteren legger også stor vekt på temperament og treningsegenskaper, og beskriver sine hunder som rolige, balanserte og egnet for familieliv.

Alt dette er tilgjengelig og åpent dokumentert på nettsiden.

---

💬 Kommentarfeltet: en dom uten rettssak?

Det som derimot skjer i kommentarfeltet er noe annet. Her ropes det “styr unna” og “useriøst” basert på:

• Klausuler om at avlsretten ikke følger automatisk med hunden
• At oppdretteren ønsker at røntgen skal skje på én bestemt klinikk
• At noen av avlshundene har AD 0,1
• Og at prisen øker hvis man ønsker å bruke hunden i avl

Selvfølgelig skal man kunne diskutere alt dette. Men mye av kritikken fremstår som ryggmargsrefleks – basert mer på uvanlighet enn på faktisk useriøsitet.

---

🔍 Nytt betyr ikke farlig

La oss se på noen av ankepunktene:

• Avlsrett og klausuler: Det er ikke uvanlig at oppdrettere ønsker å kontrollere hvem som viderefører deres linjer. Dette handler ikke nødvendigvis om penger, men om genetisk kvalitet og ansvar. Å ta ekstra betalt for avlsrett kan være en måte å sikre at kun de mest egnede individene brukes videre.
• Røntgen hos én klinikk: Å be kjøper bruke en spesifikk røntgenklinikk er uvanlig, ja. Men Klæstaddalen forklarer dette med kvalitetssikring – at de ønsker lik vurdering fra en erfaren veterinær med spisskompetanse. Er det rigid? Kanskje. Men det kan også tolkes som grundighet.
• AD-status: AD 0,1 er faktisk godkjent av NKK. Noen mener man aldri bør avle på noe annet enn AD 0,0 – men realiteten er at dette er et vurderingsspørsmål der man må se på helhet, slektslinje og individets funksjonalitet. Noen kommentatorer mener at enhver oppdretter som bruker hund med AD1 (albueleddsdysplasi) bør diskvalifiseres. Men arvelighet og klinisk betydning er ikke alltid svart-hvitt. Et individ kan ha AD1 uten symptomer – og genetisk verdi vurderes ofte i en helhet. At én bror eller søster har AD2 betyr ikke at hele kullet er “sykt”. Det er data og avlsplanlegging som avgjør, ikke enkeltmålinger alene. Et sentralt punkt i kritikken mot Klæstaddalen Schäferhund handler om at enkelte av hundene deres har AD 0,1 – altså mild grad albueleddsartrose. Mange hevder at dette er uetisk og “ikke godkjent i raseklubben”. Men her er det viktig å være presis. Ifølge Norsk Schäferhund Klubs egne avlsstatutter er følgende krav satt for AD (også kalt AA i statuttene): “Avlsdyr skal ha kjent AD-status, og være fri for AD 2. Det vil si at AD 0 og AD 1 er godkjent.”

Dette betyr at AD 0,1 er fullt innenfor raseklubbens regler – det er altså ikke brudd på verken NKKs eller NSchKs krav. Likevel gjentas påstanden om at slike hunder ikke er «godkjente» gjennom hele kommentarfeltet. Det er misvisende. Det kan diskuteres hvor strengt man bør være med slike ting, men det er viktig å skille mellom meninger og regler. Og i dette tilfellet er Klæstaddalens praksis godt innenfor rammene.

• Størrelse: Det er et mål å få avkom innenfor størrelsen for rase-standarden. Man må riktignok starte et sted for å oppnå noe positivt.

---

📏 En ny type schæfer?

Et annet stridspunkt er typen hund Klæstaddalen avler på: store, kraftige, roligere hunder med amerikansk bakgrunn. Dette skiller seg fra den klassiske tysk/europeiske arbeidsschæferen som dominerer i klubber og konkurranser.

Men er det et problem i seg selv?

Noen hundekjøpere ønsker familievennlige hunder med lavere drift, sterk helse og robust bygning. Hvis Klæstaddalen tilbyr det – med åpenhet og helsekrav – så er det faktisk helt legitimt. Det er ikke feil å avle annerledes, så lenge man avler ansvarlig.

---

🧠 Konklusjon: Litt mer fakta, litt mindre fakkeltog

Å være kritisk til oppdrettere er bra. Men å gå rett til masseslakt uten innsikt er ikke det.

Klæstaddalen Schäferhund er ny, og ikke alt de gjør er “slik det alltid har vært”. Det gjør dem ikke automatisk useriøse. Nettsiden er grundig, informasjonen er tilgjengelig, og de følger gjeldende krav fra NKK. Er det uvanlige valg? Kanskje. Er det nødvendigvis feil? Nei.

Mens det er sunt med kritisk diskusjon i hundemiljøet, er det viktig å basere meningene på fakta og forståelse for kennelens intensjoner. Klæstaddalen Schæferhund har en gjennomtenkt tilnærming til avl, med fokus på helse, genetisk mangfold og etisk ansvar. Potensielle valpekjøpere bør sette seg godt inn i kennelens praksis og vurdere om deres verdier samsvarer med egne forventninger. La oss være kritiske – men også rettferdige. La oss stille spørsmål – men også lytte til svarene. Det skylder vi både rasen og fellesskapet.

26.Oktober 2024:

Hi, long time since the last post. A lot has happened and it’s super busy, and it’s going to be even more busy as we push forward. FREKI is gonna join me for obedience class at the local dog klub. Fenris is going with me for a Figurant course, and I’m happy to get more separate time with him. He’s such a brave and fearless boy. Geri and I are picking up some more obedience training at home and the local klub, while Boone is expected to take a test for becoming a therapy dog for elderly people and schools. FREKI will also might end towards that category.
Grid, Grid beautiful Grid is becoming a pack member❤️ putting everything and everyone to test, she’s more comfortable and taken well into the group with interest love and parenting. She is just amazing. Obedience is going to be her focus going forward.

22. August 2024:

Galematias, let the madness begin😂🤷🏼‍♂️. Tilbake til hårreisende løpetid med GERI, herlighet hu er jo verdens søteste Schæfertispe🩸🩸🩸❣️Og det har gutta finni ut, mer denne gangen enn sist. Veit ikke helt hva som er forandret siden sist løpetid, som forøvrig bare var 3 måneder siden. Enten så dufter hun bedre, mye bedre, eller så har «små-gutta» blitt sitt ansvar mer bevisst ?! Joda, de er eldre nå alle sammen, Fenris blir snart 3, Freki 2 år pluss 5mnd ish, og Boone over 3 år. Fenris skal jo ha seg med Boone til og med, og katta🤷🏼‍♂️
Altså, er’e muulig. Boone skal jo til og med ha med meg bak hjørnet🤺🥷🏻 Jeg må skifte klær når jeg er med hannhunder, og ta på meg «tispe-klær» etterpå😅🤷🏼‍♂️😂😂

Idag tok jeg med ned Geri, som er på dag 17, fremdeles stiller seg opp for gutta men tar mindre notis av dem, ned til skutlandet. Der badet vi og vasket absolutt alt. Etter at hun ble blåst tørr med nyinnkjøpt blåser, så fikk hun lov å komme inn i hus. Jeg regner henne som ferdig med det meste av blod og utflod nå, og det meste av lukten er fjernet. Hun skal selvfølgelig være separert fra gutta boys i totalt 30 dager, så et par uker igjen.❤️

8. August 2024:

Kom hjem fra Australia denne gangen. Joda, du leste riktig. Et helt annet kontinent fløy vi til, fra Oslo🤷🏼‍♂️. Kom jo til og med i avisa nå (eller på nettet). Vanvittig moro, og fikk selvfølgelig stappet i meg en «aussie» flame grilled burger fra HUNGRY JACK😅🫶. Så ingen kenguruer. Men en absolutt nydelig soloppgang på vei inn mot landing fra Indonesia. Og deretter solnedgang seinere samme dag.

På turen hjem via Bangkok, der jeg forøvrig hedde det super hyggelig med crewet, så gikk ruten hjem gjennom fjellområder jeg har vært å flydd rundt omkring i tidligere i en helt annen kapasitet. Mange minner strømmer på når man seiler over det enorme landskapet over Hindukush. Så måtte jeg selvfølgelig bytte profilbilde på FB til General og tidligere President (34de) i USA; Dwight D. Eisenhower. Litt morsomt, siden mange visstnok mener jeg ligner. Fantastisk tur med trivelige folk. Deilig å komme hjem og være med gjengen❤️